HØST 2026  

To dager etter at vi åpner høstsesongen med 4 måneder, 3 uker og 2 dager, har den mye omtalte Fjord kinopremiere i Fredrikstad! Fjord er årets Gullpalmevinner fra Cannes, og mest kjent her hjemme fordi Renate Reinsve spiller en av hovedrollene. Den blir markedsført som første Gullpalmen til Norge (om du ikke regner med kortfilmen Sniffer i 2006), men det er vel så mye en rumensk Cristian Mungiu-vinner (selv om det synes å forsvinne i den norske mediedekningen). 

Filmskaper Cristan Mungiu har nemlig laget film siden 2002, og alle hans seks spillefilmer så langt har vært med i festivalprogrammet i Cannes. Han vant sin første Gullpalme i 2007, nettopp for 4 måneder, 3 uker og 2 dager.

Vi befinner oss i det kommunistiske Romania i 1987, mot slutten av Ceaușescu-perioden. Det er et ganske kaldt og dystert sted. Găbiţa oppdager hun er gravid, og får med venninnen Otilia for å forsøke å få tatt en abort. Forbudet mot abort var absolutt, og håndhevet veldig strengt. Staten ville ha flere innbyggere, og hadde ingen skrupler med å kontrollere innbyggerne. På den annen side kan alt skaffes på det svarte markedet om er villig til å betale nok, og ta risikoen.

Handlingen i 4 måneder, 3 uker, og 2 dager foregår over et knapt døgn, og vi følger få karakterer. Det er et lite, men veldig intenst drama, som handler om mye mer enn det den viser. Mungiu er her inne på problemer som kan oppstå når staten griper langt inn i privatlivet, et tema vi kanskje kan kjenne igjen når vi ser Fjord om en liten stund.

Drama. Romania. Språk: Rumensk, m/engelsk tekst. Lengde: 1t 53 min Aldersgrense: 15 år. Regi: Christian Mungiu.

Brasils vakre og brutale Cidade de Deus har stått på ønskelisten vår i en årrekke og når den endelig ble tilgjengelig for visning var det ikke tvil, den må med. En film basert på virkelige hendelser om livet i favelaen ‘Guds By’, en av slummene i Rio de Janeiro. 

Med et fengende lydspor og vakker fotografering, eksotisk nostalgi, sommerforelskelse og ungdommelig mot, spares det ikke på virkemidlene for å skape følelsen av et paradis. Men vi befinner oss i et mislykket byutviklingsprosjekt i Rio de Janeiro på 70-tallet, idet storbyen er på vei inn i en voldsspiral drevet av gjengkriminaliteten som gror ut av fattigdommen i de stadig mer beryktede favelaene. For det blir både brutalt og provoserende, og filmen byr på scener som brenner seg inn i minnet.

City of God tok kinopublikummet med storm og satte Brasil på for alvor på det internasjonale filmkartet i 2002. Filmen ble nominert til tre Oscar-priser, blant annet for beste regi og beste adapterte manus, og har en imponerende rekke av gode anmeldelser. 

Bli med når altfor unge skuespillere spiller ut brutal vold på lerretet, akkompagnert av brasiliansk calypso og sløy funk.

Drama/spenning. Brasil. Språk: Portugisisk m/norsk tekst. Lengde: 2t 10 min Aldersgrense: 12 år. Regi: Fernando Mereilles.

Det var i 2015, og jeg var på min årlige tur til Tromsø Internasjonale Filmfestival. En kamerat hadde en billett til overs, og jeg gikk inn i salen uten å vite stort om filmen jeg skulle se.

Da filmen var over, ble det stille i noen sekunder før applausen kom. Hva var det vi egentlig hadde sett? En hundefilm? En film om døden? En dokumentar? En drøm?

Filmen heter Heart of a Dog og er regissert av den amerikanske multikunstneren Laurie Anderson, en markant skikkelse innen eksperimentell musikk og samtidskunst, som mange også kjenner som Lou Reeds ektefelle. Utgangspunktet er Andersons forhold til sin pianospillende terrier Lolabelle, men filmen beveger seg raskt langt utover det.

Gjennom Lolabelles øyne forteller Anderson også om en verden som forandret seg etter 11. september 2001 – en verden preget av angst, overvåking og paranoia. Da Lolabelle senere dør, blir filmen samtidig en personlig og underlig vakker skildring av sorg og forholdet mellom mennesker og dyr.

Med animasjon, arkivbilder, fotografier og ikke minst fantastiske lydbilder vever Anderson sammen minner, drømmer og tanker om døden, kjærlighet, morsrollen og en vanskelig barndom.

Heart of a Dog er en film som ikke ligner så mye på andre filmer. Den er poetisk, morsom, filosofisk og dypt personlig – og kanskje først og fremst en film om hvordan vi forsøker å forstå det å være menneske.

Dokumentar/essayfilm. USA. Språk: Engelsk m/norsk tekst. Lengde: 1t 15 min Aldersgrense: Tillatt for alle. Regi: Laurie Anderson.

The greatest samurai film of all time – det er ikke småtteri som har blitt Harakiri til gode.

I Masaki Kobayashis legendariske periodefilm fra 1962 er handlingen lagt til det japanske føydalsamfunnet rundt midten av 1600-tallet.

Harakiri betyr rituelt selvmord på japansk, i betydningen en ærefull handling opprinnelig utført av samuraier etter deres egen strenge moralkodeks. Og det er nettopp denne kodeksen filmen stiller kritiske spørsmål ved.

Det er 1630, den japanske borgerkrigen er slutt, og arbeidsledige samuraier over hele landet oppsøker rike godseiere og ber om tillatelse til å utføre harakiri på de rikes eiendommer, i håp om å få både medynk og arbeid. 

Tsugumo (spilt av Tatsuya Nakadai) er en ronin, en herreløs samurai som ber den mektige klanherren Iyi om lov til å utføre harakiri i hans hus. Da får Tsugumo høre om skjebnen til Chijiwa, en annen ronin som tidligere var ute i samme ærend. Chijiwa endte opp med å bli nektet arbeid, og døde en lite ærefull død. Når så historien til Tsugumo sakte utfolder seg, kommer den ene hemmeligheten etter den andre fram i lyset, og det blir åpenbart at han har en forbindelse til Chijwa – og har kommet for å hevne ham.

Det er mange ting som gjør Harakiri til en særegen filmfortelling, ikke minst strukturen: Den fortelles baklengs, gjennom en kompleks serie av tilbakeblikk. I tillegg er den vilt vakkert fotografert av Yoshio Miyajima, og det brukes ekte samuraisverd og spyd, en praksis som senere ble forbudt på japanske filmsett. Kanskje ikke så rart at hovedrolleinnehaver Nakadai var livredd under innspillingen?

Periodedrama. Japan. Språk: Japansk m/norsk tekst. Lengde: 2t 15 min Aldersgrense: 15 år. Regi: Masaki Kobayashi.

Orions belte er en norsk filmklassiker fra 1985, regissert av Ola Solum og basert på Jon Michelets roman med samme navn fra 1977. 

Filmen er først og fremst en actionthriller, men kan også sees som et geopolitisk drama. Den viser hvordan en stormaktrivalisering kan gjøre et tilsynelatende perifert område som Svalbard til en strategisk arena. Dette er en parallell som gjør Orions belte relevant for å forstå dagens sikkerhetspolitiske situasjon i nordområdene.

Handlingen er lagt til Svalbard midt i 1980-årene. De tre sjømennene Tom, Lars og Sverre ombord på fraktskuta Sandy Hook oppdager ved en tilfeldighet en hemmelig russisk lyttestasjon og havner midt i et spill de ikke kan kontrollere.

Orions belte vant fire Amandapriser i tillegg til Filmkritikerprisen i 1985, og i forbindelse med Amandaprisens 25-årsjubileum i 2009 ble tre av skuespillerne fra filmen, Helge Jordal, Kjersti Holmen og Sverre Anker Ousdal, tildelt Amandakomiteens ærespris.

Før visningen vil statsviter og professor ved HiØ, Rania Maktabi, holde innledning.

Actionthriller. Norge. Språk: Norsk m/tekst. Lengde: 1t 43 min Aldersgrense: 15 år. Regi: Ola Solum.

Grensen mottok prisen i Un Certain Regard-seksjonen under Filmfestivalen i Cannes i 2018, samt filmkritikerprisen under Den norske filmfestivalen i Haugesund. Filmen ble vist på en rekke internasjonale festivaler og var Sveriges offisielle Oscar-kandidat samme år.

Filmen er basert på en novelle av John Ajvide Lindqvist, forfatteren bak La den rette komme inn, og tar utgangspunkt i et høyst uventet møte mellom to mennesker. Naturen spiller en sentral rolle gjennom hele filmen, både gjennom landskapet og dyrene som inngår i fortellingen. 

Det er vanskelig å plassere Grensen i én bestemt sjanger. Er det en thriller? En kjærlighetshistorie? Et drama? Eller noe helt annet? Filmen er såpass unik at det kanskje er best å ikke forsøke å sette den i en bestemt kategori. Her er det også en fordel å vite så lite som mulig på forhånd. Jo mindre man vet om hva som skjer, desto sterkere blir opplevelsen.

Intelligent, dypt rørende og urovekkende, Grensen kommer med et viktig budskap om utenforskap, identitet og hva det egentlig betyr å være annerledes. Uten tvil en av de mest uvanlige filmene du kommer til å se denne høsten!

Drama/thriller/sci-fi. Sverige. Språk: Svensk m/norsk tekst. Lengde: 1t 50 min. Aldersgrense: 15 år. Regi: Ali Abbasi.

Filmer om genierklærte kunstnere er det blitt mange av opp gjennom filmhistorien og den kanskje største av dem alle er Milos Formans Amadeus, som tar for seg en av den klassiske musikkens mest hyllede genier Wolfgang Amadeus Mozart. Men dette er ikke bare en ren hyllest, for den setter Mozart ettertrykkelig på plass og skaper et mystisk drama: Hvordan kunne den umodne og barnslige guttungen med prompehumor skape gudommelig musikk, som om Gud selv brukte ham som sitt verktøy?

I Formans åtte ganger Oscar-vinnende epos fra 1984 er det privatmennesket Wolfgang Amadeus (spilt av Tom Hulce) som belyses gjennom rivalen og den middelmådige komponisten Antonio Salieris (spilt av F. Murray Abraham) misunnelige blikk. Han påstås å ha drept det unge geniet, og filmen går påstanden nærmere etter i sømmene.

Versjonen vi viser denne kvelden er Milos Formans egen Director’s cut, som er 20 minutter lengre enn versjonen som ble lansert i 1984. 

Musikk/drama. USA. Språk: Engelsk m/norsk tekst. Lengde: 2t 40 min. Aldersgrense: 12 år. Regi: Milos Forman.

---

SOL, SOMMER & ANTIFASCISME

Krig gir militarisme som skaper fascisme (i verdensrommet, med insekter!)

Vi innleder sommerens antifascistserie i Filmklubb Fredrikstad med Starship Troopers. En action sci-fi-film om staute, lyse supersoldater som reiser ut i verdensrommet for å knuse en sivilisasjon av insekter. Det kan jo virke som en pussig start på en serie antifascistfilm, men kanskje det henger litt sammen allikevel.

Dette er en av de filmene som ikke er helt det den ser ut som på overflaten. Regissør Paul Verhoeven har en historie med å lage slike. Da filmen kom i 1997 ble den lansert som en ganske rett frem actionfilm i verdensrommet, med det siste i spesialeffekter. De som så litt nærmere etter oppdaget i tillegg ganske mye estetikk, klær og symboler som lignet noe fra diktaturer i mellomkrigstiden, til og med enkeltscener nesten direkte kopiert fra «Viljens Triumf». 

En ganske ekstrem vold, noen ganger med seksualiserte undertoner, sammen med en mangel på noe som helst slags motstand, eller oppgjør med det som er et ganske råttent system, gjorde at mange satt igjen med en dårlig smak i munnen etterpå. Det gjorde den ikke til en suksess hos tidens anmeldere, som mente det var en overdreven film som fremmet rimelig skrudde idéer. Senere er det blitt anerkjent at dette egentlig er en ganske skarp og treffende satire over militarisme og fascisme. Delvis fordi militærregimet vi aner i bakgrunnen, med sin elitisme, militarisme, ekstreme justis, propaganda, og skjødesløse forhold til liv, gradvis har blitt mer gjenkjennelig.

Hjertelig velkommen alle, til sommerkino med instektmyrdende romfascister sammen med Filmklubb Fredrikstad!

Science fiction/action. USA. Språk: Engelsk, m/norsk tekst. Lengde: 2t 9 min Aldersgrense: 15 år. Regi: Paul Verhoeven.

Med This Is England leverer Shane Meadows en kraftfull og dypt menneskelig samfunnskommentar satt til 1980-tallets England i kjølvannet av Falklandskrigen. Filmen utmerker seg som et fengslende coming-of-age-drama, og følger en 12 år gammel gutts integrering i en skinhead-gruppe – en kodifisert verden der kameratskap, musikk, glattbarberte hoder og søken etter identitet flettes sammen.

Gjennom denne reisen tilbyr Meadows et dobbelt perspektiv: en tenåring fascinert av voksenverdenen, og en bevegelse i endring. Opprinnelig forankret i en arbeiderklasse-subkultur, glir skinhead-miljøet gradvis mot nasjonalistiske og ekstremistiske ideologier – en direkte refleksjon av tidens sosiale og økonomiske krise. Bruken av arkivopptak forsterker den urovekkende følelsen av en flytende grense mellom fiksjon og dokumentar. Det fremragende lydsporet, med innslag av ska, rocksteady og pop, fanger ikke bare tidsånden, men fremhever også åpenheten skinhead-kulturen en gang sto for, før den splittet seg i rasistiske fraksjoner.

Utover sitt politiske omfang griper filmen med sin oppriktighet og rå emosjonelle kraft. Thomas Turgoose, en sann åpenbaring i rollen som Shaun, imponerer med en fantastisk prestasjon som speiler det sterke ensemblet rundt ham. Filmen er både tøff og rørende, og gjennom en vedvarende underliggende spenning og sensitiv regi fremstår This Is England som et oppriktig, engasjert og grundig portrett av en tapt generasjon – samt en kraftfull kritikk av thatcherismens mer brutale sider.

Drama. Storbritannia. Språk: Engelsk, m/norsk tekst. Lengde: 1t 42 minutter. Aldersgrense: 15 år. Regi: Shane Meadows.

En spesiell dag (originaltittel: Una giornata particolare) er et prisbelønnet
italiensk drama fra 1977 regissert av Ettore Scola, med Sophia Loren og
Marcello Mastroianni i hovedrollene. Handlingen foregår i Roma den 4. mai 1938,
samme dag som Adolf Hitler besøker Benito Mussolini. Mens resten av byen
feirer og deltar i fascistisk propaganda, følger vi to mennesker som blir igjen i
en bygård. Vi møter seksbarnsmoren Antonietta (Loren) som på grunn av en
tilfeldighet (en bortfløyet fugl) blir kjent med naboen Gabriele (Mastroianni), en radiojournalist som nylig har mistet jobben fordi han er homofil og antifascist.

Filmen starter med et seks minutter langt dokumentarisk klipp, et historisk
opptak hentet fra det statlige italienske filmarkivet Instituto Luce.
Dokumentarklippet viser det massive, offentlige rommet: dundrende
militærparader, enorme folkemasser og stormannsgalskap. Med en gang
klippet er ferdig, går filmen over til en dempet fargepalett og en helt stille,
folketom bygård. Ved å starte så voldsomt, opplever vi som seere isolasjonen
og stillheten til Antonietta og Gabriele ekstremt sterkt.

En spesiell dag regnes som et mesterverk og en klassiker i italiensk film fordi
den gir en politisk og menneskelig analyse av fascismen gjennom et intime
møtet mellom to ensomme og undertrykte mennesker. Den ble tildelt både
Golden Globe for beste fremmedspråklige film og Cèsarprisen for beste
utenlandske film.

Drama, krigsfilm. Italia. Språk: Italiensk, m/norsk tekst. Lengde: 1t 45 min. Aldersgrense: 15 år. Regi: Ettore Scola.

PROGRAM VÅR 2026

Hvis det er ett bidrag til filmhistorien som oser av klassiker, både i tema, filmhistorisk kontekst og filmatisk form, så er det Singin’ in the Rain. 

Musikalen tar for seg den kritiske fasen filmbransjen stod ovenfor i overgangen fra stumfilm til lydfilmen. Gjennom sin oppfinnsomme bruk av farger, lyssetting, klipping, lyd, kamerabevegelser og spesialeffekter ga den sang- og dansenumrene et ekstra løft, noe som var vitalt for filmens umiddelbare suksess og klassikerstatus. Men også dens smått geniale manus og komikk gjør Singin’ in the Rain til en fornøyelig opplevelse for publikum.

Vi møter filmstjernen Bob (Gene Kelly) som sammen med primadonnaen Lina Lamont (Jean Hagen) utgjør et av datidens største stjernepar på det store lerretet. Men når lydfilmen står klar for å erobre verden må Bob, sammen med sin komponistkompis, Cosmo (Donald O’Connor), omstille seg til en ny virkelighet: faktumet at den store primadonna Lina Lamont har en forferdelig pipestemme! Og det er paret Don og Lina publikum vil ha.

Resultatet er en optimistisk, morsom og kjærlig hyllest til hollywoodfilmen, men som også tillater seg å gjøre narr av bransjen og dens aktører. Singin’ in the Rain er et overflødighetshorn av en film, og kanskje et av Hollywoods aller fineste og hyggeligste øyeblikk. 

Musikal/komedie. USA.
Språk: Engelsk m/norsk tekst.
Lengde: 1t 43 min
Aldersgrense: Tillatt for alle.
Regi: Stanley Donen & Gene Kelly.

Werckmeister Harmonies er et hypnotisk portrett av kaos i en øde ungarsk landsby. Kaoset blir uløst av et tivoli bygd rundt en død hval og vi følger János (spilt av Lars Rudolph) og onkelen hans, en komponist.

Filmen beskrives av mange som «slow cinema»; en stil preget av lange opptak, minimalisme og fortellinger som ofte er uten et konvensjonelt narrativ. Disse trekkene ser man tydelig allerede i åpningsscenen til Werckmeister Harmonies, som består av ett langt opptak på 11 minutter der hovedkarakteren János sitter i en bar og forklarer solsystemet. 

Filmen er regissert av nylige avdøde Béla Tarr (1955-2026) og ektefellen Ágnes Hranitzky, og er basert på romanen The Melancholy of Resistance av László Krasznahorkai – den ungarske forfatteren som mottok Nobelprisen i litteratur i fjor. 

Den ungarske filmskaperen Béla Tarr regnes av mange som en av de mest unike auteurene de siste 40 årene, og blir ofte sammenlignet med Andrej Tarkovskij – en av de viktigste stemmene innen kunstfilm.

Drama. Ungarn.
Språk: Ungarsk m/engelsk tekst.
Lengde: 2t 25 min
Aldersgrense: 15 år.
Regi: Béla Tarr og Ágnes Hranitzky.

The Wicker Man er en av de store klassikerne innen skrekkfilm. Den var med på å definere “folk horror”-sjangeren og banet vei for moderne filmer i samme undersjanger som for eksempel The Witch (2015) og Midsommar (2019).

Historien følger politioffiseren Howie som kommer til en øy utenfor Skottland for å etterforske en ung jentes forsvinning. Der møter han en religion som er ganske annerledes enn sin egen kristne tro, nemlig keltisk paganisme. Om filmen representerer denne religionen på en troverdig måte, vites ikke.

The Wicker Man er en gjenganger på lister over tidenes beste skrekkfilmer og er kritikerrost av magasiner som Cinefantastique og Total Film. Den norske podkasten Attack of the Killer Kast beskriver den som en bauta innen britisk skrekk og Hammer Horror – skrekkfilmer fra det legendariske britiske produksjonsselskapet Hammer Films. To av stjernene i The Wicker Man, Christopher Lee og Ingrid Pitt, er Hammer Horror-veteraner.

Her kan du høre når Attack of the Killer Kast anmelder både den originale The Wicker Man og remaken fra 2006.

Skrekk. Storbritannia.
Språk: Engelsk m/engelsk tekst.
Lengde: 1t 38 min
Aldersgrense: 15 år.
Regi: Robin Hardy.

Den røde kæpsen og de hule, rådyrbrune øynene til Harry Dean Stanton. De følsomme bevegelsene og den myke latteren til Nastassja Kinski. Den sveipende, dvelende regien til Wim Wenders, de minimalistiske og blåvakre bildene til Robby Müller, og det uforglemmelige lydsporet til Ry Cooder, fullt av ørkensand og ensomhet. Alt dette gjør det lov å kalle Paris, Texas en moderne klassiker.

Et sted i Texas, på grensen mellom Mexico og USA kommer en høy, tynn mann vandrende gjennom et knudrete landskap av fjell og ørken. Han har vært borte fra omverdenen i mange år, ingen vet hvor han har vært eller hva han har gjort. I jakkelomma på den slitne dressen som henger på kroppen hans finnes kun én ting – et visittkort med telefonnummeret til broren.

Paris, Texas er en neddempet men samtidig stor fortelling om savn og lengsel, om kjærlighet og tilgivelse, om familie og nære relasjoner og, som en viss herr Kalvik ville ha sagt, om å prøve å finne seg sjæl. Filmen vant Gullpalmen i Cannes.

Drama. Tyskland/Frankrike.
Språk: Engelsk m/norsk tekst.
Lengde: 2t 25 min
Aldersgrense: 12 år.
Regi: Wim Wenders.

Da Marjane Satrapi kom ut med sin minimalistiske tegneserie Persepolis i 2000 tok den det gale franske tegneseriepublikummet med storm og ble sporenstreks en internasjonal suksess. Det tok ikke lang tid før en helaftens animert spillefilm var på trappene. 

Resultatet kom i 2007 og var en ganske så utypisk animasjonsfilm, med sine svarthvite tegneanimasjon og et voksent tema om undertrykking, kvinnefiendtlighet og sensur som det fundamentalistiske iranske sjahen-regimet utøver ovenfor sin befolkning. 

Historien i filmen følger lille Marjane som vokser opp idet Iran gjennomgår sin islamske revolusjon, hvor regimet tvinger jenter til å gå med hijab og fengsler vanlige iranere i tusentall. Vi følger den rebelske Marjanes kamp for å lure de moralske vokterne og som i tenårene må flykte til Østerrike for å få skolegang uten å leve i fare. I sitt nye hjemland blir hun møtt med fordommer og må kjempe for ikke å bli satt i samme bås som de hun flyktet fra. 

Persepolis er en personlig historie om en ung jentes søken etter frihet og som trosser store hindre for å finne sin egen identitet. En prosess man lett kan ta for gitt. 

Visningen er et samarbeid med Amnesty Fredrikstad.

Animasjon/biografisk/drama. Iran/Frankrike.
Språk: Fransk, persisk m/engelsk tekst.
Lengde: 1t 36 min
Aldersgrense: 12 år.
Regi: Vincent Paronnaud & Marjane Satrapi .

Bli med på en magisk-realistisk tur inn i sumpen i Louisiana, USA med den 9 år gamle (og tidenes yngste) Oscar-nominerte skuespilleren Quvenzhané Wallis som Hushpuppy. 

Hushpuppy bor sammen med faren sin i “Badekaret”, et oppdemmet område i sumpen. Vi får et lite glimt av en barndom fortalt gjennom gjørme, varme, urokser og vill natur. Alt er rått og ømt på samme tid. Fantasidyr og katastrofer, raseri og håp, en fortelling om å være liten i en stor verden foran et bakteppe av realisme og myter i et fyrverkeri av søppel, musikk, latter og trass.

Filmen ble spilt inn på 16mm film, og er regissør Benh Zeitlin spillefilmdebut. Han laget produksjonen med et lite, profesjonelt team og dusinvis av lokale innbyggere i og rundt Montegut i Louisiana.

Rotten Tomatoes sier “Beasts of the Southern Wild is a fantastical, emotionally powerful journey and a strong case of filmmaking that values imagination over money.” Filmen mottok 4 Oscar-nominasjoner og hele 5 priser under Cannes filmfestival i 2012, deriblant Un certain regard.

Drama/eventyr. USA.
Språk: Engelsk m/norsk tekst.
Lengde: 1t 33 min
Aldersgrense: 12 år.
Regi: Benh Zeitlin.

Går det an å være god i en verden full av grådighet, korrupsjon og utnytting? Med Lazzaro felice har italienske Alice Rohrwacher laget en drømmende fabel som viser at menneskets mindre flatterende egenskaper er universelle og spiller inn på alle forhold og relasjoner – uavhengig av om man befinner seg nederst på rangstigen som arbeider i et jordbrukssamfunn på bygda eller lever et moderne asfaltliv som fattig i byen.

Tittelrollen (spilt av Adriano Tardiolo) er en ung, mild mann med et engleaktig utseende. I filmens første del jobber han på en tobakksplantasje på en avsidesliggende gård et sted på den italienske landsbygda. Hverdagene og arbeidsforholdene er forutsigbare, men plantasjen drives av ei tyrannisk rikmanssbaronesse og Lazzaro, som er både god og naiv, blir utnyttet. I del to har det gått noen år og handlingen og Lazzaro er forflyttet til den moderne og uforutsigbare storbyen. Men betyr det at klasseskiller, og folks frynsete moral og kynisme er enklere å forholde seg til?

Lazzaro felice har blitt kalt en blanding av folkeeventyr, magisk realisme og neorealisme, og er skutt på 16mm film. Den vant manusprisen i Cannes og to priser under Tromsø Internasjonale Filmfestival.

Drama. Italia/Sveits/Frankrike/Tyskland.
Språk: Italiensk m/norsk tekst.
Lengde: 2t 8 min
Aldersgrense: 12 år.
Regi: Alice Rohrwacher.

Westernfilmene er et av få originale kulturbidrag fra USA, deres forsøk på en slags tilblivelsesmyte. Selvfølgelig er de beste laget av italienere.

Sergio Leones Dollar-trilogi slo ned som en bombe i filmverdenen midt på 60-tallet. Amerikansk western hadde dominert kinoen i mange tiår. Så fra Italia kom noe som var råere, mer brutalt og veldig kynisk, men pent, ekstremt stilfullt og tonesatt av verdens beste filmmusikk fra Ennio Morricone. 

Dollar-triologien er både høydepunktet og starten på fallet til westernfilmen. Leones nesten satiriske cowboyunivers hvor skurkene er virkelig jævlige, heltene egentlig ikke noe bedre, og de eneste verdiene å forholde seg til er grådighet og vold, gjorde det i ettertid vanskelig å fortsette den amerikanske westernmytologien.

Spagettiwestern er navnet sjangeren fikk etter Leones tre første filmer. Alle tre er gode på hver sin måte, men vi har valgt å sette opp nummer to i rekken. For a Few Dollars More ligger litt imellom det røffe B-filmpreget til A Fistful of Dollars, og den store episke fortellingen i The Good, the Bad, and the Ugly. Og kanskje er det den av dem du minst sannsynlig har sett mange ganger før?

Western. Italia/Vest-Tyskland/Spania.
Språk: Engelsk uten tekst.
Lengde: 2t 12 min
Aldersgrense: 15 år.
Regi: Sergio Leone.

---

---

---

PROGRAM – HØST 2025

ÅPNINGSFILM: ONSDAG 3. SEPTEMBER KL. 18

FLEE (2020)

Når behovet for å uttrykke en historie er så sterkt, men man trenger å beskytte identiteten og privatlivet til hovedpersonen, så får vi den fantastiske animerte dokumentaren Flee. Regissør Jonas Poher Rasmussen intervjuer sin venn under aliaset Amin, som han har kjent siden tenårene. Amin åpner opp om reisen som ulovlig flyktning fra Afghanistan til Danmark, og hvordan dette påvirker livet og de nære relasjonene hans i dag.

Med en sterk og gripende historie vant Flee juryens hovedpris i World Cinema dokumentar-kategorien da den hadde premiere på Sundance i 2021. Flee er også den første filmen i historien som har blitt nominert til Oscar for beste animasjonsfilm, beste dokumentar og beste internasjonale film samtidig.

Den er kritikerrost for å vise god animasjon, samt representasjon av minoriteter, flyktninger og LGBTQ+. Dette er ikke bare en god film, det er en film som engasjerer og blir værende i bevisstheten.

Animasjon/dokumentar. Danmark/Frankrike/Norge/Sverige.
Språk: Dansk, engelsk og dari m/norsk tekst.
Lengde: 1t 29 min
Aldersgrense: 12 år.
Regi: Jonas Poher Rasmussen.

ONSDAG 17. SEPTEMBER KL. 18

FESTEN (1998)

I den første heldigitale vinneren av juryprisen i Cannes, befinner vi oss i et 60-årslag i Danmark. Patriarken Helge har samlet venner og familie til storstilt fest på en herregård. Når så den eldste sønnen Christian reiser seg for å holde tale, utvikler det hele seg til et dystert familiedrama.

Dette er både debutfilmen til Thomas Vinterberg og den første av Dogme 95-filmene. Festen har i senere tid blitt adaptert til teater, og har i likhet med Lars von Trier og hans Idiotene (1998) inspirert flere filmskapere, samtidig som den har ristet litt i den etablerte filmbransjen.

Spillefilm, drama, dogme. Danmark.
Språk: Dansk m/norske tekster.
Lengde: 1 t 45 minutter.
Aldersgrense: 15 år.
Regi: Thomas Vinterberg.

ONSDAG 1. OKTOBER KL. 18

RELATOS SALVAJES (2014)

Hvordan reagerer mennesker når de utsettes for stress og press eller havner i uforutsette situasjoner? Hvor går grensen for hva som er sosialt akseptert oppførsel, og hvor mye tåler man før det sier stopp?

Disse spørsmålene blir på ulike måter behandlet i de seks kortfortellingene som utgjør Damián Szifron kølsvarte og bisarr-morsomme Relatos salvajes – på norsk «Ville historier».

Argentinske Szifron har noe av det samme blikket for det absurde i det hverdagslige som Ruben Östlund har i sine tidligere filmer, men tøyer strikken enda litt lenger. Under humoren og tragikomikken ligger også adskillige spark til sosiale samfunnsstrukturer, normer og påtvungent byråkrati. Vi ler vi fordi vi kjenner oss igjen, samtidig som vi lurer på om vi sjøl er kapable til like mye hevntørst og utspekulerte handlinger som karakterene på lerretet.

Relatos salvajes er Argentinas mest sette film gjennom tidene, og ble nominert til både Gullpalmen og til Oscar og BAFTA-prisen for beste utenlandske film.

Spillefilm, dramakomedie. Argentina/Spania.
Språk: Spansk m/engelsk tekst.
Lengde: 1t 40 min.
Aldersgrense: 15 år.
Regi: Damián Szifon.

ONSDAG 15. OKTOBER KL. 18

FISH TANK (2009)

Andrea Arnold sin andre spillefilm, etter den mesterlige Red Road (2006), markerte Arnold som en av de store arvtagerne for den engelske sosial realismen. Samtidig er Fish Tank et skikkelig tenåringsdrama og coming-of-age film, hvor den femten år gamle hovedkarakteren Mia, famler i et liv i utenforskap. Ingen kjæreste, ingen venner, ingen skole, ingen jobb, ingenting. Dansen er redningen og alene med kassettspilleren har Mia det bra, alt annet er dritt.

Mia bor i en begredelig britisk forstad, sammen med sin nebbete lillesøster og en mor, som stadig kommer trekkende med nye kjærester. Mia hater dette, men når mors nye elsker Connor dukker, er alt annerledes.

Andrea Arnold er en fornyer av den såkalte britiske poetiske kjøkkenrealismen, og blir sammenlignet med filmskapere som Ken Loach og Lynne Ramsay, samtidig som hun har regissert kommersielle tv-serier og dramatiske kostymedrama, som viser at hun har flere strenger å spille på. Fish Tank, som vant juryprisen i Cannes, er alene er verdt å se for sitt sterke skuespill og rolletolkninger, av både amatører og profesjonelle skuespillere. Men også ikke minst for sitt styggvakre og ekte portrett av unge som vokser opp i en arbeiderklasse i total oppløsning.

Spillefilm, drama. Storbritannia.
Språk: Engelsk m/norsk tekst.
Lengde: 2t 3 min.
Aldersgrense: 15 år.
Regi: Andrea Arnold.

ONSDAG 29. OKTOBER KL. 18

HEAT (1995)

En kjærlighetserklæring til Los Angeles. Opphavet til en av filmhistoriens mest spektakulære og realistiske skytescener. Robert De Niro og Al Pacino, ansikt til ansikt.

Michael Manns moderne klassiker er kjent for så mye, og 30 år etter at den kom, står den fortsatt grunnstøtt. Heat som filmatisk totalpakke er både stilig, smart, rå og breial – og i sentrum for det hele står menn som på ulike måter prøver å takle sine personlige kriser.

Nick McCauley (De Niro) er den dresskledde, intelligente lederen for en sofistikert gjeng med ransmenn som herjer Los Angeles. Vincent Hanna (Pacino) er den ærgjerrige og durkdrevne politimannen som tar seg faen på at de ikke lenger skal få slippe unna.

Du kan velge å se Heat som en god actionfilm og intet mer. Men med Dante Spinottis cinematografi, fløtegratinerte tablåer av den korrupte glitterbyen LA, og med et ensemble av eminente skuespillere hvor selv de minste rollene har stor betydning, er det også mulig å se Heat som en av tidenes smarteste og lekreste spenningsfilmer. Og den berømte scenen hvor to Hollywood-ikoner sitter på en diner og forteller hvordan de aldri kommer til å nøle med å drepe den andre hvis de får muligheten, er nok til å få frysninger langt inn i filmsjela. Brother, you are going down.

Spillefilm, action/spenning. USA.
Språk: Engelsk m/norsk tekst.
Lengde: 2t 52 min.
Aldersgrense: 15 år.
Regi: Michael Mann.

ONSDAG 12. NOVEMBER KL. 18

Z (1969)

Z var først en bok av Vassilis Vassilikos om et politisk drap i Hellas på 60-tallet. Denne er bakgrunnen for filmen fra 1969 vi viser nå. Men i mellomtiden hadde situasjonen i Hellas gått fra anspent og ustabil til militærkupp og rent diktatur.

Costa-Gavras er en drivende dyktig regissør og har i mange tiår vært en nådeløs og slagkraftig fiende av alle former for undertrykkere. Han valgte tross sitt greske opphav, og den brennende aktualiteten, å løsrive historien i Z fra Hellas spesifikt, for å vise at kampen mot vold, løgn og maktmisbruk er universell.

Filmen følger etterforskningen av et politisk attentat – og hvordan myndighetene forsøker å dekke over sannheten. Z har et driv som minner om en krimthriller, og en stil og et håndverk av ypperste klasse. Filmen er den sjeldne kombinasjonen av viktig, relevant, og veldig godt laget.

Manipulerende og løgnaktige makthavere, som ikke skyr unna kriminalitet, trusler eller vold begynner å ta styringen mange steder igjen. Da kan det være bra finne frem igjen og blåse støvet av noen av de beste fortellingene om motstand.

Enten du er opptatt av politikk, elsker klassisk film, eller bare vil se en mesterlig fortalt historie – Z er en filmopplevelse du ikke bør gå glipp av.

Spillefilm, politisk thriller. Frankrike/Algerie.
Språk: Fransk *m/engelsk tekst.
Lengde: 2t 7 min.
Aldersgrense: 15 år.
Regi: Constantin Costa-Gavras.

ONSDAG 26. NOVEMBER KL. 18

MARIE ANTOINETTE (2006)

Maria Antonia, en østerriksk prinsesse, gifter seg med et medlem av den franske kongefamilien i 1770 for å bli dronning Marie Antoinette. Filmen har flott scenografi og flotte kostymer. Med overdådig luksus og en hverdag som er oss fjernt kunne filmen likeså godt foregått på en annen planet. Men gjennom gode skuespillerprestasjoner, humor og varme greier filmen på en merksnodig måte å engasjere oss. Menneskene i hoffet virker, trass renkespill og sladder, eller kanskje på grunn av det, menneskelige. Filmen skiller seg fra mange andre kostymedrama med sitt anakronistiske lydbilde.

Marie Antoinette er filmet på flotte lokasjoner rundt omkring i Frankrike: Slottet i Versailles, Opéra Garnier og Fontainebleau er bare noen eksempler på overdådige steder og bygninger som sammen med kostymene gjør filmen til en visuell fest som bør oppleves på det store lerretet.

Filmen vant Oscar for beste kostymedesign.

Spillefilm, drama. USA.
Språk: Engelsk m/norsk tekst.
Lengde: 2t 3 min
Aldersgrense: Tillatt for alle.
Regi: Sofia Coppola.

Går du og venter forgjeves på at filmklubben skal sette opp DIN favorittfilm på programmet? Send inn ønskene dine her!